Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin i 1710. Byen ble også for en kort tid hovedstaden til en tronraner, Domitius Aleksander i 308–311. Karthago ble også et senter for tidlig kristendom. Byen er et av de mest innflytelsesrike sentre i europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Byen hadde erobret de gamle fønikiske territoriene som Hadrumetum, Utica og Kerkouane og de libyske stammene. Byen hadde erobret mye av dagens Tunisia, styrket og grunnlagt nye kolonier i Nord-Afrika og sponset Mago Barcas reise tvers over Sahara og Hanno sjøfarerens reise ned langs Afrika-kysten. Byen har 11 synagoger og flere andre jødiske institusjoner, bl.a. Byen passerte 100 000 innbyggere i 1740 og milliongrensen i 1875. Gjennom Stor-Berlin-lovene i 1920 økte befolkningen til omkring 4 millioner. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. Byen, som var en betydelig sjømakt, ble ødelagt av romerne etter Punerkrigene i 146 f.Kr. Byens areal utgjør omkring 892 km².
Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere. Som tysk hovedstad under den såkalte Weimarrepublikken opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris». Spittelmarkt i Berlin i 1912. Byens eldste moské ble bygget mellom 1923 og 1925 i Wilmersdorf. Berlin har videre to buddhistiske templer. Politikk Inne i kuppelen i Riksdagen Inne i kuppelen i Riksdagen Preußisches Herrenhaus, sete for Forbundsrådet Preußisches Herrenhaus, sete for Forbundsrådet Se også: Politiske institusjoner i Berlin Føderal politikk Som føderal hovedstad er Berlin sete for Forbundsdagen, Forbundsrådet og den føderale regjeringen (deriblant Kanzleramt).
